til-har-norge-14.html
CaritasInfo_2
15 / 16
sr bridget tighe er på hjemmebesøk hos en av familiene
som
deltar i et av caritas ernæringsprogrammer i
gaza
. foto: hassam tarazi/caritas jerusalem «jeg sluttet på skolen da jeg var 14. hva var vitsen
med
å fortsette? folk
som
fullfører skolen får ikke jobb. vi hadde ingen penger og jeg kunne jobbe for å hjelpe familien min.» ordene kommer fra 18 år gamle ahmad, den eldste av ti søsken.
som
sin far, jobber han på en fiskebåt, men han forteller at de bare har arbeid noen dager i uka nå. familien bor i al shati, en flyktningleir ikke langt fra caritas jerusalems helsesenter, hvor de to yngste barna, rafi og yousef er
med
i et prosjekt for underernærte barn. jeg er kommet for å besøke dem. lite mat hjemmet deres, en leilighet i tredje etasje i en blokk er ren, men nesten tom. det er ingen møbler der. på kjøkkenet står det et stort gammelt kjøleskap, men de har lite mat.
som
resten av
gaza
, har denne familien bare elektrisitet tre timer for dag. de bruker stearinlys når elektrisiteten er slått av. det var i denne flyktningleiren i fjor tre små barn brant i hjel på grunn av et stearinlys
som
fikk brenne gjennom natten. barna var redde for mørket, fortalte de fortvilte foreldrene deres. tragedien rørte hvert eneste hjerte i
gaza
. verdens lengste fengsel
gaza
stripen, 360 kilometer lang og
med
to millioner innbyggere, blir ofte kalt verdens lengste fengsel. en israelsk blokade innført i 2007 er fremdeles gjeldende. i tillegg til en nesten permanent stenging av den egyptiske grensen, forhindrer dette folk fra å forlate denne overbefolkede og fattige enklaven. israel kontrollerer og begrenser all import og eksport, så vel
som
all menneskelig bevegelse. fiske har alltid vært en integrert del av økonomien i
gaza
, men siden november 2012 får ikke fiskerne fra
gaza
gå lenger ut enn seks nautiske mil
med
båtene sine, av og til bare tre. fiskerne forklarer at fisket er dårlig så nært land, men hvis de går lenger ut, risikerer de å bli arrestert og få båtene konfiskert. de kan også bli skutt mot. det skjedde
med
ahmads venn. han ble drept da israelske soldater åpnet ild mot båten. underernærte barn yousef og rafi, på henholdsvis 18 og 34 måneder, var underernærte og sløve da de ble
med
i caritas program for underernærte barn. nå etter tre måneders behandling
med
mat, melk og vitaminer, har de lagt på seg. de er mer energiske og ser sunnere ut. en viktig del av programmet,
som
deres mødre også deltar i, er opplæring i ernæring. de lærer om næringsinnholdet i lokal mat, om barn og voksnes næringsbehov og om hvordan de kan lage sunn mat til familiene sine på et begrenset matbudsjett. avhengig av nødhjelp familien er typisk for tusener i
gaza
, de er ærlige folk
som
gjerne vil arbeide og ha et normalt liv, men
som
strever
med
å overleve. 80 prosent av innbyggerne på
gaza
stripen er avhengig av nødhjelp. fødselsraten er høy og det er også arbeidsledigheten, særlig blant ungdommer. i en rapport skriver fn at de sosiale, helsemessige og sikkerhetsmessige følgene av overbefolkningen, kan gjøre
gaza
stripen ubeboelig innen 2020. andre faktorer
som
kan gjøre livet ulevelig der er mangelen på rent vann og elektrisitet. før blokaden var fisken fra
gaza
velkjent på jerusalems markeder. det samme var jordbærene og blomstene. i tillegg hadde
gaza
en suksessfull tekstil- og møbelindustri. alle disse næringene har nå kollapset. dette er den harde virkeligheten til rafi og yousefs familie og de andre innbyggerne på
gaza
stripen. store problemer til tross, verst av alt er den gjennomgripende depresjonen og mangelen på håp
som
de stadig forverrede levekårene skaper. stadig verre for flyktninger i
gaza
verst av alt er mangelen på håp. det skriver sr bridget tighe, daglig leder for caritas jerusalem, i denne artikkelen om de vanskelige levekårene for flyktningene på
gaza
stripen. av sr bridget tighe, caritas jerusalem 15 migrasjon og integrering
caritas-food-norge-16.html