til-avtalen-det-6.html
CaritasInfo_Nr4
7 / 16
7 at ungdommen står frem
som
en sterk sosial aktør
som
krever fred nå. diego marín, medlem i organisasjonen fred i colombia,
som
også deltok på seminaret, viser
til
en politisk modningsprosess blant
det
colombianske folket. han sier at i årene før fredsprosessen startet, var
det
ingen offentlig debatt om fred, men nå er mange involverte i diskusjonen om fred. de aller fleste snakker om en fredelig løsning på konflikten i ste
det
for en militær løsning. videre forteller msgr. henao at selv om ?nei? var et uventet resultat i folkeavstemningen, har
det
likevel åpnet for en politisk diskusjon
som
inkluderer politiske partier fra alle sider. «regjeringen og nei-siden har nå et stort ansvar for å finne en løsning, befolkningen kan ikke bli værende i uvitenhet for lenge», sier han.
det
te kan være farlig sikkerhetsmessig, spesielt med tanke på avvæpningsprosessen.
det
er nå en viktig dialog
som
tar opp og diskuterer de vanskelige spørsmålene og finner nye løsninger. mange utfordringer alle paneldeltakerne var likevel enige om at
det
er mange utfordringer videre i prosessen. alle nevnte at
det
er generelt mye usikkerhet rundt den veldig sårbare situasjonen forhandlingene nå befinner seg i. de forklarte at colombia er et polarisert samfunn, noe
som
kom frem i folkeavstemningen, samtidig
som
store deler av befolkningen føler seg veldig langt borte fra de politiske prosessene i hovedstaden bogotá. msgr. henao snakket i
til
legg om for- handlingene mellom regjeringen og eln, han mener
det
er problematisk om disse trekker ut i tid fordi
det
te er et viktig ledd i fredsprosessen. han mener likevel at resultatet av folkeavstemning kan være positiv læring for forhandlingene med eln, for å få
til
en forbedret prosess i denne omgang. han mener
det
vil være nødvendig å fokusere på deres fanesak,
som
er demokrati og økt politisk deltakelse i befolkningen. eln er en viktig aktør, særlig på landsbygda. caritas colombia er en viktig sivilsamfunnsaktør
som
bidrar
til
å legge press på forhandlingene og får frem hvor viktig denne prosessen er. jemima garcía-godos, førsteamanuensis ved institutt for sosiologi og samfunnsgeografi ved universitetet i oslo, påpeker at internasjonalt har prosessen og avtalen blitt frems
til
t
som
et foregangseksempel, særlig på overgangsjustis. hun mener
det
te ikke er utlukkende positivt fordi colombia ikke har noen eksempler å følge,
det
er utfordrende å være den
som
brøyter vei og gjør feilene andre kan lære av. avgjørende vippepunkt fredsprosessen har gitt et reelt håp om fred og slutt på væpnet konflikt, sier programsjef i caritas norge knut andreas lid. ?etter over 50 år med krig, kan freden gi rom for økonomisk utvikling. prisen for fred er høy, både emosjonelt og økonomisk. men fortsatt krig koster så uendelig mye mer. flere liv vil gå tapt, tusener vil bli lemlestet og økonomien vil lide. colombia står overfor et veiskille. velger colombia veien mot fred, vil
det
være viktig med betydelig støtte fra
det
internasjonale samfunnet. for første gang i menneskets historie kan
det
bli fred fra arktis
til
antarktis. for å få
det
te
til
, trenger colombia investeringer og bistand. norge spilte en nøkkelrolle i å få på plass en historisk solid fredsavtale. avtalen legger et godt grunnlag for å bygge freden fremover, men
det
gjenstår å se hvordan den implementeres, ? mener han. norges innsats er fortsatt viktig! lid forklarer at
det
springende punktet i fredsavtalen er utviklingen av den colombianske landsbygda. ?
det
er her krigen har blitt utspilt og
det
er her freden skal bygges. tusener av geriljasoldater skal reintegreres i lokalsamfunn der utsiktene for bærekraftige arbeidsplasser er få. norge må bidra
til
lokale forsoningsprosesser i geriljaens pres
som
råder der de skal leve side om side med sine ofre og tidligere fiender. skal fredsprosessen lykkes, må geriljasoldatene blir akseptert og integrert for å bli lovlydige og produktive borgere, ? sier han. ?alternativet for soldatene er å selge sin kompetanse fra tiår i krig
til
høystbydende, og at volden blir reprodusert i andre former. utdanning og jobbskaping i landbrukssektoren på landsbygda er nøkkelen
til
en bærekraftig fred i colombia. utdanning og jobbskaping er også norges hovedsatsninger i internasjonal bistand. norges viktigste bidrag for å sikre freden, vil være å la våre fremste satsning
som
råder innen bistand også gjelde i colombia?, mener lid. martha r. skretteberg, generalsekretær i caritas norge og selv colombianer, mener fredsavtalen, og ikke minst prosessen, i seg selv har vært fremragende og progressiv. ?aldri før har sivilt samfunn og kvinner fått så stor plass i en slik avtale. avtalen, og arbei
det
som
ligger bak prosessen, har satt en ny standard for fremtidige fredsforhandlinger. nå
som
forhandlingene gjenopptas, vil
det
være mulig å bygge videre på fredsavtalen. utdelingen av nobels fredspris
til
president santos gir legitimitet
til
den nåværende avtalen
som
er et meget godt utgangspunkt for å sikre en avtale
som
er forankret i hele befolkningen og
som
effektivt kan implementeres. fredsprisen anerkjenner at fire år med forhandlinger har påvirket colombianere og de ulike aktørene, inkludert opposisjonen, i en positiv retning. i dag er alle enige om at fred er ønskelig og at
det
er nødvendig å finne en politisk løsning på konflikten?, sier skretteberg. ? fredsforhandlingene varte fra 2012 - 2016. ? regjeringen og farc kom frem
til
en avtale 24. august 2016. ? 23.09.16: farc arrangerer siste general- forsamling og godkjenner avtalen internt og offisielt. ? 26.09.16: regjeringen og farc skriver under på avtalen. ? 02.10.16: folkeavstemning for å legitimere avtalen. avtalen blir nedstemt: 62% av befolkningen stemmer ikke, 0,4% skiller ja- og nei-siden. ? 07.10.16: president santos
til
deles nobels fredspris for sin rolle i fredsforhandlingene. ? 10.10.16 regjeringen inviterer nei-siden
til
nasjonal dialog for å komme frem
til
et kompromiss. ? 03.11.16: nytt forslag
til
avtale presenteres for farc og
det
må nå bli enighet mellom dem og regjeringen. ? president santos håper at den nye avtalen blir vedtatt innen utgangen av året. den opprinnelige avtalen: jordbruksreform: colombiansk regjering for- plikter seg
til
vesentlige investeringer i småskalajordbruk og innenfor landrettigheter. politisk deltakelse: farc og andre politiske grupperinger skal få mulighet
til
å danne politiske partier og ikke lenger bli utestengt fra politikken. narkotika: narkohandel finansierer konflikten på begge sider - nå skal de jobbe sammen for å få slutt på narkotikahandelen ofrene: ofrenes rettigheter og overgangs- justis utgjorde den mest polemiske delen av hele diskusjonen i løpet av fredsprosessen og er et ekstremt sensitivt tema i colombia.
det
har blitt enighet om å opprette en internas- jonal overgangsdomstol og en sannhetskom- misjon.
det
te garanterer mildere/alternative straffer for geriljasoldater
som
ikke har utført krigsforbrytelser, mens dømte krigsforbrytere ikke vil sone mer enn 8 år hvis de innrømmer skyld. våpenhvilen: partene har blitt enige om en avvæpningsprosess av geriljasoldatene gjennom fn og en gjenintegreringsprosess av eks-geriljasoldater. fakta fred og forsoning
det-konflikter-til-8.html