til-mat-sult-4.html
CaritasInfo_Nr3
5 / 16
5 årsaker
til
sult
- fattigdom flertallet av dem som
sulter er selv matprodusenter, noe som fremstår som et paradoks. årsaken er at fattige bønder med små åkerlapper i utviklingsland mangler gode såfrø, redskaper, vanningsanlegg og tilgang til kreditt for å kunne drive effektivt jordbruk. mange fattige bønder får heller ikke den utdannelsen og veiledningen de trenger. dårlig infrastruktur samt manglende muligheter for transport, lagring og foredling av avlingene gjør det i tillegg vanskelig for bønder som produserer med overskudd å få solgt varene sine på markedet og skape seg en inntekt. - klimaendringene fn spår at verdens matproduksjon kan bli redusert med så mye som 25 prosent innen 2050 på grunn av klimaendringer. for en småbonde som er totalt avhengig av naturen og været, er dette katastrofalt. med befolkningsvekst har presset økt på verdens skoger og landjord. avskoging, forurensning og lite bærekraftige dyrkingsmetoder bidrar til at matjorda utarmes og gjør bønder mange steder ute av stand til å øke produksjonen. mer enn 80 prosent av verdens mest matusikre mennesker lever i land som er spesielt utsatt for naturkatastrofer. værfenomenet el niño har ført til tørke, flom og ekstremvær mange steder i 2015 og 2016. rundt 60 millioner mennesker er i dag truet av sult som en direkte følge av el niño. på grunn av klimaendringene, kan vi derfor forvente en økning i antall klimaflyktninger. - konflikter sult og konflikter er kriser som forsterker hverandre. konflikt har ofte katastrofale konsekvenser for befolkningens tilgang på mat. en vanskelig sikkerhetssituasjon og mangel på ressurser gjør ofte at den lokale matproduksjonen i krigsområder stopper opp. samtidig kan det være vanskelig å frakte mat inn utenfra og prisene på den maten som er tilgjengelig stiger så dramatisk at de færreste har råd til den. i madaya i syria ble for eksempel en bil forsøkt solgt for 15 kilo ris. det er derfor ofte ikke våpen, men sult som dreper flest mennesker i en konflikt. dersom hele systemet for matproduksjon bryter fullstendig sammen, kan en konflikt påvirke sultsituasjonen i et område også i lang tid etter at den er over. - diskriminering sult handler også om maktforhold, diskriminering og ujevn fordeling av ressurser i et samfunn. kvinner, urfolk og andre marginaliserte grupper er mer utsatt for sult enn andre på grunn av vanskeligere tilgang på ressurser, manglende utdanning og utestenging fra det øvrige samfunnet. i utviklingsland er flertallet av dem som jobber i landbruket kvinner. de kvinnelige småbøndene har dårligere tilgang enn menn til jord, kreditt og andre innsatsfaktorer som vil øke produksjonen. utdannelse og veiledningstjenester for bønder er oftere tilgjengelig for menn. resultatet er at kvinner produserer mindre mat på tilsvarende areal. det er anslått at hvis kvinner hadde lik tilgang til ressurser og kunnskap som menn, ville 150 millioner færre mennesker sultet i verden. ? 98 % av menneskene som sulter bor i utviklingsland. ? 45 % av alle dødsfall blant barn under fem år er sultrelatert. ? 33 % av alle verdens barn har kognitive funksjonshemminger på grunn av sult. ? 60 % av dem som sulter i verden er kvinner. ? flertallet av de 800 millionene som sulter i verden i dag er matprodusenter. kilde: (wfp/fao) støtte til småskalabønder caritas sikrer mange fattige småbønder i utviklingsland: ? opplæring i effektive og klimarobuste dyrkingsteknikker, husdyrhold og akvakultur. ? tilgang til kreditt som gjør det mulig for bøndene å investere i produksjonen og andre inntektsbringende aktiviteter. ? tilgang til markeder gjennom organisering av bøndene i kooperativer. slik bedres matsikkerheten til både bonden, familien og lokalsamfunnet. programmene har et særlig fokus på å forbedre situasjonen for kvinner og kvinnelige bønder. matvarehjelp i humanitære kriser i humanitære kriser samarbeider caritas med myndigheter og fn om å gi befolkningen mat og annen livsnødvendig hjelp. det legges vekt på at distribusjonen ikke skal undergrave lokale markeder og matproduksjon. kapasitetsbygging av lokale aktører bidrar også til at disse blir bedre rustet til å forebygge og respondere på fremtidige kriser. ansvarliggjøring av myndigheter både på lokalt og nasjonalt plan stiller caritas krav om at myndighetene må sikre egen befolknings rett til mat. vi jobber samtidig for at norge og verdenssamfunnet skal øke sin innsats for å bekjempe sult og bidra til oppnåelse av fns bærekraftsmål. visste du at? hva gjør caritas? klimaendringer, som mer flom og tørke, gir bønder mange steder i verden harde levekår. (foto: caritas norge) en verden uten sult er mulig
til-har-med-6.html