til-skolen-har-53.html
Kultur, inkludering og bibliotek
54 / 96
minoritetsspråklig ungdom
som
har
rett
til
videregående opplæring, men kom
til
norge etter søknadsfristen for opptak: disse ungdommene
har
ikke skoleplass og står i stor grad også utenfor arbeidslivet. innvandrere kan grovt sett deles inn i to grupper: de
som
omfattes av introduksjonsloven, og de
som
ikke gjør det. ungdommene
som
omfattes, er primært flyktninger og asylsøkere
som
kommer
til
landet for familiegjenforening og det er min- dre enn fem år siden mor og/eller far kom
til
norge
som
flyktning. i denne kategorien finner vi også ungdom
som
kom
til
landet etter gjenforening med en mor eller far
som
er gift med en nordmann. alle personer
som
omfattes av denne lovgivningen,
har
rett
til
å delta i et kommunalt introduksjonsprogram med opplæring i norsk og samfunnsfag. enhet for voksenopplæring (evo)1 sørger for programmet i trondheim. frafall i videregående og manglende norskkunnskaper ungdommer
som
kom
til
norge
som
arbeidsinnvandrere eller barn av arbeidsinnvandrere fra eu/eøs-området, omfattes ikke av introduksjonslo- ven, men av opplæringsloven. med grunnskoleeksamen fra hjemlandet kan disse ungdommene i prinsippet søke seg direkte inn i norsk skole. norsk- kunnskaper inngår ikke i opptakskravene, men skolen må eventuelt s
til
le med 1 enhet for voksenopplæring (evo) hvorfor er språk viktig? språk er en viktig nøkkel
til
utdanning, integrering og arbeid. jo flinkere elevene er i norsk, desto større sjanse
har
de for å kunne delta aktivt i sam- funnslivet. i samtaler med nav fikk vi vite at mange av brukerne deres kan ha bodd i norge i mange år og gjennomgått alle obligatoriske
til
tak, men klarer seg likevel ikke selv – eller
har
ikke
til
strekkelige språkkunnskaper
til
å få jobb. årsakene er sammensatte. mennesker
har
ulike forutsetninger for å
til
egne seg språk og ulik motivasjon. for noen fungerer klasseromsundervis- ning godt, mens andre lærer bedre når opplæringen er mer praktisk innrettet. et fellestrekk ved minoritetsspråklig ungdom er at de
har
behov for dypere språkforståelse. de trenger større ordforråd, mer fagterminologi og evnen
til
å snakke på et mer abstrakt nivå. lærere og rådgivere forteller at mange ungdommer snakker greit norsk i hverdagen og kan gjøre seg forstått i miljøet sitt, men at de «faller igjennom» når de møter nye situasjoner, mer avansert terminologi eller må drøfte en problems
til
ling. tanken med prosjektet var nettopp at litteratur kan utfordre ungdommene og gi dem et større ordforråd, slik at de lærer å forstå tekster gjennom mengdetrening. der
som
noen finner glede i å lese bøker, vil de lese mer. dette fører igjen
til
bedre språkkunnskaper. da er det viktig at vi
til
byr ungdommene litteratur
som
egner seg
til
formålet –
som
de blir engasjert i. hvis lesingen er et ork, så leser de ikke. for dem
som
går på skole, er det fint å ha et fristed utenfor skolen
som
gir enkel
til
gang
til
norsk litteratur, og der det foregår samtaler om bøker og lesing hvem ønsket vi å nå frem
til
? prosjektet konsentrerte seg om to grupper ungdom i trondheim: minoritets- språklige elever i videregående opplæring, og minoritetsspråklige
som
har
rett
til
videregående opplæring, men kom
til
norge etter søknadsfristen for opptak.
som
minoritetsspråklig regnes personer med et annet morsmål enn norsk og samisk. minoritetsspråklige elever i videregående opplæring: mange kommer fra ikke-vestlige land og
har
kort botid i norge. det s
til
les ingen spesielle krav
til
norskkunnskaper for inntak
til
videregående skole, og mange av elevene
har
rett
til
særskilt språkopplæring. i skoleåret 2011–2012 hadde sør-trøndelag ca. 750 elever med annet morsmål enn norsk og samisk, og 134 av disse fikk ekstra språkopplæring. disse elevene er fordelt mellom de fleste av de 22 videregående skolene i fylket. 52 53
til-som-har-55.html
