har-som-til-15.html
Kultur, inkludering og bibliotek
16 / 96
også innvandrerkvinner har høy
til
lit
til
bibliotekene og bruker
biblioteket
ofte. de fleste av dem bruker
biblioteket
som
møteplass, fordi de ser på
biblioteket
som
et
til
gjengelig, sentralt, trygt og rolig sted. forskning gjennom place-prosjektet viser at
biblioteket
har en viktig funksjon
som
møteplass på tvers av ulike kulturer der ulike mennesker og grupperinger får mulig- heten
til
å fungere sammen og lære hverandre å kjenne på en uforpliktende og trygg måte. place – public libraries – arenas for citizenship, er et forskningsprosjekt ved høgskolen i oslo. i et moderne og mangfoldig samfunn, der vi har større behov enn noensinne for steder der man kan møtes, vil gode biblioteker også kunne fungere
som
drivkraft for integrering av minoriteter i det norske samfunnet. rapporten hvem er de og hvor går de? brukeratferd i norske storbybibliotek (abm-skrift nr. 46) viser at bibliotekbrukere med et annet morsmål en norsk er over- representert i forhold
til
andelen de utgjør i befolkningen. rapporten viser også at fremmedspråklige låner mindre enn brukere
som
har norsk
som
morsmål, men at de
til
gjengjeld bruker datamaskinene og internett mer. for bruken av bibliotek
som
arena for studier og arbeid er det små forskjeller mellom språkgruppene. et annet trekk
som
undersøkelsen viser, er at ikke-vestlige brukere i større grad
til
bringer tid sammen med andre på
biblioteket
og oppholder seg på
biblioteket
uten å benytte noen av tjenestene. dette viser at
biblioteket
fungerer
som
et uformelt møtested for dem
som
ikke har norsk
som
morsmål. sophie essmat har også gjort lignende funn i masteroppgaven
biblioteket
som
møteplass for innvandrerkvinner (høgskolen i oslo, 2009). her påviser hun at innvandrerkvinner har veldig høy
til
lit
til
biblioteket
som
institusjon i lokalsamfunnet – og at dette også gjelder folk
som
kommer fra land der slik institusjonell
til
lit tradisjonelt er veldig lav.
til
liten gjelder både
biblioteket
som
institusjon og bibliotekansatte. rapporten viser at innvandrerkvinner bruker
til
budet bredt: de bruker
biblioteket
for å fylle private eller sosiale behov, løse hverdagslige oppgaver eller få svar på ting de lurer på. de bruker
biblioteket
i forbindelse med familie, fritid, arbeid, utdanning og sosialt samvær. derfor spiller
biblioteket
en stor rolle i hverdagslivet deres. de fleste innvandrerkvinner bruker
biblioteket
som
møteplass eller arena for sosialt samvær, fordi de ser på
biblioteket
som
et
til
gjengelig, sentralt, trygt og rolig sted, fordi
biblioteket
har lav terskel og lav profil, fordi det ikke skaper familiekonflikter eller andre ubehagelige situasjoner og sist, men ikke minst, at når de bruker
biblioteket
som
møte- plass, er det ikke nødvendigvis for å prate med noen, men bare for å være sammen med og ha andre mennesker rundt seg. med utgangspunkt i
biblioteket
som
samlingssted og møteplass kan biblio- tekene gå over fra å spille en passiv (men positiv) rolle i integreringen
til
å være en langt mer aktiv aktør i integreringsarbeidet. mange steder i norge samarbeider
biblioteket
med voksenopplæringen,
som
til
byr språkundervis- ning
til
innvandrere. i såkalte idea stores i storbritannia går kurs- og biblio- tekvirk
som
het sammen i en høyere enhet. i malmø har flerspråklig ungdom med gode språkkunnskaper fungert
som
bibliotekguider. den internasjonale bibliotekorganisasjonen ifla har sammen med unesco laget et manifest for flerkulturelle bibliotektjenester. ifla og unescos flerkulturelle bibliotekmanifest prinsipper alle medlemmer i det globale samfunnet vårt har rett
til
et variert
til
bud av bibliotek- og informasjonstjenester. når det gjelder kulturelt og språklig mangfold, skal bibliotekene: • betjene alle samfunnsborgere uten å diskriminere ut fra kulturell og språklig bakgrunn • gi informasjon på relevante språk og alfabeter • gi
til
gang
til
et variert spekter av materiell og tjenester
som
reflekterer behovet
til
alle medlemmer i samfunnet • ansette personell
som
reflekterer mangfoldet i samfunnet, og
som
er opplært
til
å arbeide med og betjene mangfoldsamfunn folkebibliotekene i norge er godt rustet
til
rollen
som
kultur- og kunn- skapsarena i et flerkulturelt samfunn. bibliotekene kan bygge videre på denne plattformen og i samarbeid med andre utvikle nye
til
bud
som
gjør
biblioteket
s rolle enda viktigere. nasjonal
biblioteket
s rolle i st.meld. nr. 10 (2011-2012) kultur, inkludering og deltaking legger kul- turdepartementet opp
til
at organisasjoner
som
får
til
skudd, skal vektlegge mangfold og inkludering i arbeidet sitt. her legger man spesiell vekt på at samarbeid og partnerskap mellom bibliotek og ulike aktører innenfor frivillig sektor kan være en velegnet strategi for å bygge ned barrierer for deltakelse 14 15
som-biblioteket-til-17.html
