det-til-med-45.html
Kultur, inkludering og bibliotek
46 / 96
det
te er min stemme lesesirkelmetode i språkopplæringen – vær ærlig! by på deg selv! skap trygghet og sats på dialog. barbro thorvaldsen har holdt lesesirkler i kirker, på skoler og i utallige bibliotek. nå holder hun kurs for bibliotekarer som vil lære mer om lesesirkelmetoden. målet er å finne frem til deltagernes egne stemmer! tekst : elin tinholt , nasjonalbiblioteket det hele begynte for flere år siden i furuset kirke, hvor barbro thorvaldsen jobbet i aof oslo som norsklærer for innvandrere og flyktninger. denne kirken var
blant de første stedene i landet som tilbød organisert språkopp- læring for innvandrere. – de kom fra land som tyrkia, pakistan, india og afghanistan. de hadde liten eller ingen skolebakgrunn. de fleste var kvinner. vi laget en utstilling basert på historier som kvinnene fortalte. toril høimyr, daværende avdelingsleder fra deichmanske bibliotek, filial furuset, og jeg
fikk ideen om å vise utstil- lingen på biblioteket, slik at flere kunne se den. utstillingen ble en suksess. i etterkant ble barbro thorvaldsen spurt om å avholde lesesirkler for flerspråklige i bibliotekenes lokaler. aktører fra både bibliotek, forlag og voksenopplæringen var involvert i organiseringen. barbro holdt lesesirkler både på furuset, stovner, rommen skole og i lokalene til aof oslo. hvordan syns du det var å være med på fortell meg!? nå tenker jeg at det var veldig bra, fordi vi var utenfor skolen. vi snakket mer. og før forsto jeg ikke så mye fra andre land, fra somalia, fra arabiske land. nå forstår jeg litt ekstra. og jeg tenker at det var vel- dig bra for meg. det er bra for andre også, hvis dere lager kurs en gang til. vi fortalte hva slags liv vi hadde før. jeg er veldig fornøyd med det. hvordan var det å være på biblioteket? det var bra å gå fra skolen til biblioteket. det er fint å være en annen plass og lære om norge. om samfunnsfag. jeg er veldig glad for det. jeg skjønner mer og mer om religion og kultur. jeg lærte litt ekstra norsk. på skolen snakket jeg ikke så mye. når jeg var på bibliote- ket, snakket jeg mer og mer. jeg tror det hjalp mye for meg. hvis vi går ut av skolen, lærer vi litt bedre. vi åpner øynene litt mer. jeg syns det. hvis du går på en vei hele tiden, og hvis du snur og går andre veien, så hjelper det litt mer. hvordan var det å være sammen med datteren din på kurset? når jeg spurte henne etterpå, var hun veldig glad. hun sa: «pappa, det er første gang jeg har vært på biblioteket.» hva syns datteren din om å tegne til historien du fortalte om læreren din i afghanistan? hun visste ikke så mye om da jeg var liten. etter den tegningen spurte hun meg mange ganger: «pappa, har du gått på den veien til skolen? er det din skolevei? hvor gammel var du? hvor mange bøker hadde du? var veska tung?» mange ganger spurte hun. jans fortelling: veien til skolen for to år siden deltok jan atai fra afghanistan i fortell meg!. han fortalte om sin første skoledag og om hvor imponert han var blitt over lærerens moderne dress og fine sko. han ville også bli lærer når han ble stor! da sovjetunionen invaderte afg- hanistan, ble jans skolegang brått avbrutt. i dag bor jan atai i norge og har fått fast jobb på et vaskeri. 44 45
jeg-det-var-47.html
