med-biblioteket-fra-67.html
Kultur, inkludering og bibliotek
68 / 96
holdt
hun
lysbildeforedrag både for klassen sin på voksenopplæringa og for leksehjelpgruppa. «vi var som en familie i leksehjelpgruppa» sier hun. hun kjente seg inspirert til
å diskutere og reflektere ut i fra en felles tekst vi hadde lest. det var trygt så vel å fortelle som å dele egne tanker og følelser i gruppa. hvis hun registrerte at oppmøtet til tider kunne være litt lavt undret hun på om det kunne skyldes at noen kunne være engstelige for ikke å mestre? eller at det var på tampen av skoledagen og at de kunne være beskjeftiget med
saker som gjaldt barna deres? dhuha kunne gjerne tenkt seg å ha hatt leksehjelptilbud to ganger i uka og oppfordrer samtidig flere til å vurdere å bidra som leksehjelpere. hun tenker at tilbudet kunne gått til menn så vel som til kvinner. hun lanserer idéen om å tilby leksehjelp/språktrening på lørdag formiddag. da kunne det ha vært kombinert med lesestund for barna mens foreldrene fikk treffes og øve seg i norsk. dhuha føler seg trygg på å få tilbakemeldinger fra nordmenn og at de kan hjelpe henne med å forbedre uttalen og ferdighetene hennes i norsk grammatikk. hun foreslår at vi i prosjektet kunne dratt veksler på å samarbeide tettere med lærerne på steinkjer voksenopplæring og fått flere idéer til for eksempel rene grammatikkøvelser. hun syntes det fungerte best da vi kunne jobbe i mindre grupper med tanke på å ivareta de ulike faglige behovene deltakerne hadde. hele familien til dhuha leser arabiske bøker på pc’en samtidig som de benytter seg av biblioteket. dhuha benytter det flerspråklige bibliotek- tjenestetilbudet og bestiller gjerne spesifikke titler fra dfb. hun øver på norskkunnskapene sine ved å finne fram til bøker i lettlest-kategorien. for å forberede seg til «språkprøvene i norsk for voksne innvandrere», har hun flittig benyttet seg av biblioteket. dhuha kjenner rutinene på steinkjer bibliotek ekstra godt. hun har et kjært forhold til biblioteket gjennom sin språkpraksisperiode der. nå er hun i arbeidstrening i en lokal barnehage og trives godt med å få være med på å introdusere barna i bøkenes verden. i hennes fødeby finnes det egne barnebibliotek og hun berømmer den friheten barna kan ha i bibliotekene i norge ved å slippe å bli hysjet på. dhuha avslutter med å fortelle hvordan hun og familien hennes verdset- ter arrangementer i regi av biblioteket slik som bokpub og forfatterbesøk. deltakelse på disse er med på å senke terskelen til å snakke med nordmenn. vi møtes jo med en felles interesse og med en felles glede over litteraturen. intervjuene er gjort av prosjektarbeider anne hulbækdal. kviet seg for å snakke norsk fordi hun slet med uttalen, og det var en lettelse for henne å kunne få supplere med litt engelsk helt i starten. møtet med leksehjel- perne var positivt. hun forstod tidlig at de var både dyktige og hyggelige. det ble en kjærkommen avveksling til undervisningsopplegget på skolen. det å kunne samles om en kopp kaffe eller te og litt frukt før leksearbeidsøkta reduserte stressnivået i skolehverdagen hennes. hun forteller at det første året da de ofte fikk anledning til å jobbe 1:1 likte hun best, og det ga stor språklig uttelling. hun synes det er tyngre å gå på skole som voksen enn som ung, og hun oppmuntrer barna sine til å utnytte utdannelsesmulighetene i sitt nye hjemland. «første gang jeg tok med meg bøker på somali hjem fra biblioteket, ble jeg veldig glad» smiler leyla. hun kommer til å benytte seg av depotbøkene fra det flerspråklige bibliotek når de to yngste guttene hennes skal lære å uttrykke seg skriftlig på somali. hun er blitt oppmuntret til å finne billedbøker på somali til minstejenta si, sabrine. datteren er ellers også opptatt av å lære mamma norske barnesanger og dyrelyder. leyla opplever at nordmenn kan være svært forskjellige. hun satte stor pris på gjensynet med en av leksehjelperne sine på toget fra oslo til trondheim sist vinter. togturen føltes kortere på grunn av den gode og lange praten de hadde. da den sørafrikanske standup-komikeren alan drop, bosatt i norge, turnerte bibliotekene i trøndelag med forestillingen «a semi-serious talk on norwegian culture», møtte leyla engasjert opp sammen med en av sine sønner. dhuha rahumi al-azawi bor sammen med sin mann som er forfatter og skribent. hun er mor til to voksne sønner, og til sommeren er det fire år siden familien kom til norge. dhuhas oppvekst var i bagdad, og hun minnes godt farens rikholdige hjemmebibliotek. dhuha opplever at hun har hatt stort utbytte av deltakelsen i leksehjelpgruppa. det var et allsidig opplegg som bestod av ekskursjoner, noe som ga henne bedre kjennskap til lokalsamfunnet og til steinkjers historie. dhuha var den ene av to elever som var med til spania i anledning bibliotekets deltakelse i alca-prosjektet. dette var en reise som ga henne utrolig mye både sosialt, faglig og språklig sett. «jeg måtte øve meg til å tenke på engelsk og ikke på norsk» smiler hun. hun synes det er positivt med utveksling og lærte mye om spansk kultur og traff mange hyggelige mennesker. da hun kom tilbake dhuha har et nært forhold til steinkjer bibliotek her står hun foran bibliotekets permanente utstilling om dikteren og forfatteren kristofer uppdal 66 67
hun-til-med-69.html
